Mat

Før i tiden var kostholdsrådgivning for diabetikere veldig restriktivt når det gjaldt inntak av karbohydrater. Det skapte skyldfølelser hos diabetikerne når "regler ble brutt". Å gjøre som folk flest, dvs. variere kostholdet og nyte en godbit i ny og ne, ble frarådet og av noen nesten ansett som å "synde". Dette er imidlertid en utdatert og upassende tilnærming. Matvarer som inneholder moderate mengder sukker er ikke påvist å forverre blodsukkerkontroll.

Diabetes skal ikke i seg selv gjøre det nødvendig å følge et strengt mønster av måltider og utvalgte matvarer, spesielt hvis du tar insulin før måltidene i en behandling med flere injeksjoner eller pumpe, men regelmessige spisevaner og kunnskap om karbohydratmengder er viktig. Mange diabetikere lever rike og varierte liv, nyter mat og klarer likevel å kontrollere blodsukkernivået sitt effektivt. Jo mer kunnskap du har om karbohydratrike matvarer og effektene de har på blodsukkeret ditt, desto mer kontroll har du over din diabetes. Dette kapitlet gir deg mange fakta om blodsukker og ulike matvarer, men du vil også lære om de generelle aspektene av et sunt kosthold fra din ernæringsfysiolog.

Det er viktig å passe på hva du spiser, selv om du ikke har diabetes, men husk at mat ikke skal betraktes som medisin. Mat skal se bra ut og smake godt. Måltider skal være lystbetonte, vi skal kose oss med maten og være tilfredse etterpå. Hvis du konsentrerer deg om at mat er "bra for deg" og utelukker alt annet, vil du ikke kose deg med det. Det vil være mye mer givende hvis du diskuterer hva du kan spise med en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å lage en måltidsplan ut fra tidspunkter, rutiner og preferanser som er viktige for deg og familien din.

"Hva kan jeg spise?", "Hva bør jeg unngå?". Personer som nylig er diagnostisert med diabetes stiller ofte slike spørsmål. Kommentaren etter den første konsultasjonen med en ernæringsfysiolog er som regel "Jeg er glad for å oppdage at jeg kan spise de fleste tingene som jeg spiste før jeg fikk diabetes". Kostholdsrådgivning skal være rettet mot hele familien fra starten av. I en finsk undersøkelse av barn med type 1 diabetes, økte alle familiemedlemmene forbruket av skummet melk, fettfattig ost og fettfattig kjøttpålegg. De spiste også mer frukt og grønnsaker.

Ernæring

Personer med diabetes skal kutte sukker ut fra kostholdet, ikke sant?

Feil. Dagens forskning viser at diabetikere kan nyte mat og også leve et sunt, aktivt liv. Et godt kosthold kan virke problematisk, men matvarer med moderat sukkerinnhold er ofte akseptabelt. En forståelse av karbohydratrike matvarer og måten de påvirker blodsukkeret på vil hjelpe barnet med å kontrollere sin diabetes – men husk at mat skal være moro for hele familien, ikke bare kjedelig gammel medisin. En ernæringsfysiolog kan hjelpe med å finjustere barnets kostholdsplan, men denne veiledingen dekker noen av grunnprinsippene.

Før i tiden var kostholdsrådgivning for diabetikere veldig restriktivt når det gjaldt inntak av karbohydrater. Det skapte skyldfølelser hos diabetikerne når "regler ble brutt". Å gjøre som folk flest, dvs. variere kostholdet og nyte en godbit i ny og ne, ble frarådet og av noen nesten ansett som å "synde". Dette er imidlertid en utdatert og upassende tilnærming. Matvarer som inneholder moderate mengder sukker er ikke påvist å forverre blodsukkerkontroll.

Diabetes skal ikke i seg selv gjøre det nødvendig å følge et strengt mønster av måltider og utvalgte matvarer, spesielt hvis du tar insulin før måltidene i en behandling med flere injeksjoner eller pumpe, men regelmessige spisevaner og kunnskap om karbohydratmengder er viktig. Mange diabetikere lever rike og varierte liv, nyter mat og klarer likevel å kontrollere blodsukkernivået sitt effektivt. Jo mer kunnskap du har om karbohydratrike matvarer og effektene de har på blodsukkeret ditt, desto mer kontroll har du over din diabetes.

Det er viktig å passe på hva du spiser, selv om du ikke har diabetes, men husk at mat ikke skal betraktes som medisin. Mat skal se bra ut og smake godt. Måltider skal være lystbetonte, vi skal kose oss med maten og være tilfredsstilte etterpå. Hvis du konsentrerer deg om at mat er "bra for deg" og utelukker alt annet, vil du ikke kose deg med det. Det vil være mye mer givende hvis du diskuterer hva du kan spise med en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å lage en måltidsplan ut fra tidspunkter, rutiner og preferanser som er viktige for deg og familien din. "Du skal aldri spise noe du ikke liker", sier den engelske ernæringsfysiologen Sherry Waldron. "Hva kan jeg spise?", "Hva bør jeg unngå?". Personer som nylig er diagnostisert med diabetes stiller ofte slike spørsmål. Kommentaren etter den første konsultasjonen med en ernæringsfysiolog er som regel "Jeg er glad for å oppdage at jeg kan spise de fleste tingene som jeg spiste før jeg fikk diabetes". Kostholdsrådgivning skal være rettet mot hele familien fra starten av. I en finsk undersøkelse av unge barn med type 1 diabetes, økte alle familiemedlemmene forbruket av skummet melk, fettfattig ost og fettfattig kjøttpålegg. De spiste også mer frukt og grønnsaker.

Ernæringsanbefalninger tar utgangspunkt i behovene til alle friske barn og ungdom. Barn må fordoble energiinntaket sitt mellom 6 og 12 år hvis de skal vokse tilstrekkelig. På denne tiden må de spise mer energi- og proteinrik mat. De må imidlertid redusere energiinntaket etter vekstspurten, siden de da står i fare for å bli overvektige. For øyeblikket foreligger det ingen gode vitenskapelige bevis for å anbefale vitamin- eller mineraltilskudd.

Absorpsjon av karbohydrater

Glukose fra mat kan kun absorberes i blodstrømmen etter at det har kommet inn i tarmene. Det kan ikke absorberes gjennom slimhinnene i munnen, som man tidligere trodde. På vei til tarmene må maten først passere gjennom den nedre åpningen i magen der en spesiell muskel, portneren, fungerer som en "port" til tynntarmen. Portneren lar kun veldig små mengder passere. Komplekse karbohydrater må først brytes ned til enkle sukkerarter før de kan absorberes i blodstrømmen. Lengden på karbohydratkjeden ser ikke ut til å påvirke absorpsjonen så mye som tidligere antatt, siden "spalting" (nedbrytning) er en ganske rask prosess. Enkle karbohydrater spaltes av enzymer i tarmveggen, mens mer komplekse karbohydrater og stivelse først bearbeides av amylase, et enzym som finnes i spytt og bukspytt. Stivelsesfiber kan ikke spaltes i karbohydrater i tarmen. På et tidspunkt ble karbohydrater delt inn i hurtigvirkende og saktevirkende, primært ut fra størrelsen på molekylet. Det er mer nøyaktig å snakke om hurtigvirkende og langtvirkende matvarer og å vurdere sammensetningen, fiberinnholdet og klargjøringen for å avgjøre effekten på blodsukkernivået i stedet for kun innholdet av rent sukker. Betegnelsen "glykemisk indeks" (GI) brukes til å beskrive hvordan blodsukkernivået påvirkes av ulike matvarer.

Fiberinnhold og partikkelstørrelse i kosthold ser ut til å være spesielt viktig i henhold til nylige undersøkelser. Stivelsen i grønnsaker brytes ned langsommere enn stivelsen i brød. Stivelsen i poteter brytes ned raskt til glukose. Stivelsen fra pastaprodukter brytes ned mye langsommere, selv om det består av hvitt mel, som har lavt fiberinnhold. Hvor mye du tygger maten og størrelsen på matpartiklene som svelges påvirker blodsukkerresponsen. Industrielt tilvirket potetmos inneholder et fint pulver som er blandet med væske. Glukosen i potetmos absorberes akkurat like raskt som en glukoseløsning. Pasta og ris svelges i større biter og må fordøyes før de kan absorberes. Likeledes gir et helt eple en langsommere økning i blodsukker enn eplejuice, som inneholder mindre partikler og er i væskeform. Oppvarming bryter ned stivelse, og gjør sukker mer tilgjengelig og raskere å fordøye. Industriell matbehandling benytter normalt høyere temperaturer, noe som gir maten en raskere blodsukkerøkende effekt enn hjemmelagde måltider. Industriell småbarnsmat og halvfabrikert mat (iblant brukt i skoler) kan øke blodsukkeret mer enn hjemmelagde måltider.

Ufordøyelige karbohydrater (kostfiber) kan ikke brytes ned i tarmene, og fremkaller derfor ikke en blodsukkerrespons. Mengden karbohydrater som står på en matetikett kan være misvisende, og det skilles ikke mellom fordøyelige og ufordøyelige karbohydrater. Du kan diskutere dette nærmere med ernæringsfysiologen din.