Småbarnsmat

De fleste barn vokser og utvikler seg uten å bli "fortalt" hvor mye de kan spise. Slapp av. Selv om du føler at barnet ikke spiser nok, gjør det antageligvis det. Snakk med ernæringsfysiologen og diabetesteamet hvis du er bekymret, og sjekk barnets vekstkurve med barnets lege.

Strenge måltider og godbiter er ikke særlig effektivt. Prøv å tenke på hva slags mat du ville laget, og når, hvis barnet ikke hadde diabetes, og prøv å justere insulinet deretter.

Planlegg måltider og menyer med tanke på barnets andre aktiviteter, f. eks. har barnet sprunget rundt eller vært i ro?

Barn reagerer aldri positivt på tvangsmating. Selv om det kan være vanskelig, må fokuset på mat nedtones. En nedgang i blodsukkeret gjør normalt at barnet blir sultent og mer ivrig på å spise.

Unngå å bruke sukkerholdig mat eller drikke for å "veie opp for" et lavt inntak av karbohydrater. Barn lærer fort å nekte å spise hvis "belønningen" er en søt drikk eller sjokoladekjeks.

Fersk frukt, spist som en godbit, er bedre enn å drikke fruktjuice.

Gi barnet ekstra insulin når det er nødvendig, for eksempel på en bursdagsfest eller når de får godteri.

Frokost kan være problematisk, siden det er ganske vanlig at barn ikke er sultne om morgenen. Prøv et glass (eller et halvt glass) juice eller melk til å begynne med. Etter omtrent en halv time, når blodsukkeret har gått opp litt, øker ofte appetitten.

Glukosegelé og juice kan være nyttig i denne aldersgruppen, siden barn ikke trenger å tygge glukosetablettene når de har lavt blodsukker.

Småbarn vokser og endrer ofte matvanene sine. Snakk med ernæringsfysiologen for flere råd.