Nålefobi: Generell rådgivning

Foreldrenes holdninger til nålestikk er veldig viktig. Du må være sikker på at stikket i fingeren eller nålestikket er nødvendig, ellers kan du aldri formidle dette til barnet. Hvis du som mor eller far selv har en nålefobi, vil det bli vanskelig å stikke en nål i barnet.

Barnet må vite nøyaktig hva som kommer til å skje og hvorfor. Mange barn (selv de som er eldre) kan tro at injeksjonen eller blodprøven er en straff for noe galt de har gjort. Du må si klart ifra at nålen er nødvendig, og ikke på grunn av at noen har oppført seg dårlig. Husk at personen som stikker med nålen ikke "er slem", men bare gjør det som må gjøres.

Vær ærlig om smerten. Et nålestikk kan gjøre vondt, uansett hvor mye vi vil at det ikke skal gjøre det.

Angi akseptable protestgrenser, for eksempel: "Du kan gråte hvis du vil, men du må ikke trekke tilbake hånden."

Tilby realistiske valg. De reduserer barnets følelse av å være et offer. Men ikke tilby å sette injeksjonen en annen gang, siden dette ikke er mulig. Barnet vil huske at det ble lurt, og ting vil bli enda vanskeligere neste gang.

Foreslå avledende aktiviteter, som å velge et plaster.

Overtalelesfasen skal være kort. Når du har med små barn å gjøre, er det best å holde dem fast, sette nålestikket og deretter trøste. Hvis det tar tid å stikke inn nålen, vil barnet lide lengre. Bruk et fast grep hvis du må holde barnet, slik at injeksjonen er over raskt.

Ikke smil oppmuntrende. Barnet kan tro at du ler.

Etterpå: Trøst, ros og snakk med barnet. Det kan hjelpe å takle vanskelighetene ved hjelp av tegning eller lek. Bli med barnet under leken for å rette opp misforståelser og hjelpe barnet med å avfinne seg med opplevelsen.