Mat

Å holde seg til et strengt skjema med måltider og utvalgte matvarer er sjelden nødvendig på grunn av diabetes alene, særlig om du tar hurtigvirkende insulin før måltidene eller bruker pumpe, selv om regelmessige spisevaner og kunnskap om karbohydratmengder er viktig. Mange mennesker med diabetes lever innholdsrike og varierte liv, og greier likevel å kontrollere sitt blodsukker på en effektiv måte. Jo mer kunnskap du har om mat med karbohydrater og den effekten den har på blodsukkeret ditt, jo mer kontroll vil du ha over din diabetes. Dette kapitlet vil gi deg mange detaljer om blodsukker og forskjellig typer mat, men din ernæringsfysiolog vil opplyse deg om de generelle aspektene ved et sunt kosthold.

Det er viktig at du er forsiktig med hva du spiser, selv om du ikke har diabetes. Men husk at du ikke skal se på mat som medisin. Maten skal se god ut og smake godt. Måltider er ment å være hyggelige. Vi skal nyte maten og føle oss tilfredse etterpå. Hvis vi bare tenker at mat skal “være sunn” og ikke noe annet, blir gleden borte. Det er mye nyttigere om du kan sette opp en måltidsplan sammen med din ernæringsfysiolog basert på de tidene, rutinene og hva familien din foretrekker.

“Hva kan jeg spise?" Hva skal jeg unngå?” Mennesker som akkurat er blitt diagnostisert med diabetes stiller ofte slike spørsmål. Vanligvis er den første kommentaren etter den første samtalen med ernæringsfysiologen at: “Jeg er glad for å oppdage at jeg kan spise de fleste tingene jeg spiste før jeg fikk diabetes. Kostholdsråd skal rettes mot hele familien helt fra begynnelsen av. I en finsk studie av barn med type 1 diabetes økte alle familiemedlemmene sitt inntak av skummet melk, mager ost og magre kjøttvarer. De spiste også mer frukt og grønnsaker.