Å få barn

En av de første tingene en kvinne med diabetes og hennes familie spør om er om hun er i stand til å få barn. Graviditet legger en viss belastning på alle kvinner, men det er ingen grunn til å fraråde kvinner med diabetes fra å få barn. Morens risiko for å utvikle diabeteskomplikasjoner senere i livet påvirkes ikke av graviditet. Av de barna som fødes i Storbritannia og USA har ca. 0,3 % en mor med diabetes. Omtrent 70 % av disse mødrene har type 1 diabetes. Svangerskapsdiabetes (en midlertidig form for diabetes som oppstår under svangerskapet) berører 3-5 % av svangerskap. Symptomene på diabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men disse kvinnene har en økt risiko (40-60 %) for å få diabetes senere i livet.

Hvis moren har høyt blodsukkernivå, er det en risiko for at det ufødte barnet blir berørt. Men hvis kvinnen har god blodsukkerkontroll med en HbA1c som er nesten lik HbA1c for en person uten diabetes når barnet unnfanges og tidlig i svangerskapet, har eldre studier vist at det ikke er noe større fare for misdannelser eller spontanabort enn hos gjennomsnittet. Dette er tilfellet selv om moren har diabeteskomplikasjoner. Risikoen øker med økende HbA1c og er nesten 25 % når HbA1c er over 11 %. Det er derfor svært viktig at du planlegger din graviditet hvis det er mulig, og at din Hb1Ac er under 7 % før du blir gravid. Nyere data viser at dette kanskje ikke er lavt nok.

En studie fra Storbritannia viste misdannelser ved fødselen blant 4,2 % av barn med mødre med diabetes, sammenlignet med 2,1 % for resten av befolkningen. En fjerdedel av kvinner som hadde barn med en misdannelse hadde en HbA1-verdi som var lavere enn 7 % i 13 graviditetsuke. Men det er viktig å påpeke at selv om din HbA1c er høy i løpet av svangerskapet, betyr ikke det at det nødvendigvis er noe galt med barnet ditt. Femti prosent av alle kvinner med en høy HbA1c (over 10 %) har helt normale svangerskap.

De fleste misdannelser kan identifiseres ved ultralyd eller en blodprøve. Barn av kvinner med type 2 diabetes har risiko for misdannelser og problemer ved fødselen som er ganske lik den for kvinner med type 1 diabetes. Det er en økt risiko for misdannelser og vanskelig fødsel selv når diabetes oppdages under svangerskapet (svangerskapsdiabetes). Disse farene er imidlertid forbundet med diabetes hos moren og gjelder ikke hvis bare faren har diabetes.

Insulinbehovet er kanskje redusert tidlig i svangerskapet særlig om moren er plaget av oppkast og kvalme. Etter dette øker insulinbehovet jevnt, til siste stadium av svangerskapet, da det ofte er dobbelt så høyt som det var før graviditeten. Det økte behovet for insulin er delvis forårsaket av vektøkning i løpet av svangerskapet, men også hormoner som utskilles fra morkaken og som motvirker den blodsukkersenkende effekten av insulin. Den gjennomsnittlige vektøkningen i svangerskapet er rundt 11-12 kg, men dette varierer fra person til person.

Selv om øye- og nyreskader kan øke ved svangerskap, viste DCCT-studien at disse endringene er reversible når svangerskapet er over. Men hvis morens nyrer er skadet av diabetes øker risikoen for redusert fostervekst og for tidlig fødsel betydelig.

Korte perioder med hypoglykemi er ikke skadelig for fosteret. Men alvorlig hypoglykemi med anfall eller tap av bevissthet kan være farlig. Lave blodsukkernivåer kan øke "morgenkvalme” under svangerskapet. Hvis man føler seg veldig kvalm kan det være vanskelig å spise regelmessige måltider, noe som kan føre til hypoglykemi. Det kan utvikle seg en ond sirkel. Bruk av en insulinpumpe kan være en effektiv måte til å redusere disse problemene.

Glukose i morens blod passerer lett gjennom morkaken inn i fosterets blod. På denne måten inntar barnet kontinuerlig en stor del av morens glukose, noe som gir økt fare for hypoglykemi når hun ikke spiser regelmessig. Dette kan føre til at hun trenger flere små måltider i løpet av dagen og øke risikoen for hypoglykemi om natten.

Hvis morens blodsukkernivå øker vil en del av dette sukkeret bli overført til barnet via morkaken. Barnets egen bukspyttkjertel produserer nok insulin til å ta seg av det ekstra sukkeret. Men insulin kan ikke passere tilbake til moren gjennom morkaken. Hvis blodsukkernivået er høyt under en stor del av svangerskapet vil barnet vokse raskere enn det skal og veie for mye når det skal fødes. Dette kan føre til problemer ved fødselen.

Selv om HbA1c er godt kontrollert under svangerskapet, kan barnet veie for mye når det skal fødes. I følge en studie ser blodsukkernivåene etter måltidene ut til å være de viktigste. Denne studien anbefaler å sikte mot et blodsukkernivå på ca. 7,3 mmol/L 1 time etter måltidet. Med lavere nivåer var det en risiko for redusert vekst, i stedet for vektøkning, når barnet skulle fødes.

Blodsukkernivået bør være så normalt som mulig i løpet av fødselen, da høyt blodsukker kan forårsake økt insulinproduksjon hos det ufødte barnet. Det betyr at barnet har mindre evne til å tåle den delvise mangel på oksygen som er tilfelle selv ved normale fødsler. Når navlestrengen kuttes vil den høye insulinsproduksjonen i barnets kropp fortsette, noe som fører til at blodsukkernivået faller. Barn av mødre med diabetes blir derfor nøye overvåket med ekstra blodsukkermålinger. Hvis barnet får hypoglykemi vil det bli gitt glukose intravenøst. Barnet vil også tidlig få ekstra mat, før moren har begynt å produsere brystmelk.

Morens daglige insulinbehov faller raskt etter fødselen, og er tilbake til nivået før svangerskapet etter så lite som 1 uke. Ammende mødre må vanligvis redusere sine insulindoser til et lavere nivå enn før svangerskapet for å unngå hypoglykemi. Hvis dosene ikke blir betydelig redusert er det en klar risiko for å oppleve alvorlig hypoglykemi. Etter noen få uker eller måneder vil insulindosene vanligvis være tilbake på det nivået det var før svangerskapet. Amming senker blodsukkeret og en matbit med høyt karbohydratinnhold er ofte nødvendig før og etter amming. Det kan også bli nødvendig med en matbit tidlig eller sent om kvelden.